Bloggnorge.com // Alt for tidlig
Start blogg

Alt for tidlig

Vårt liv med den rosa elefanten

Første møte med den rosa elefanten

Kategori: #altfortidlig, #bukspyttkjertelkreft, #familie, #kjærlighet, #kreft | 7 kommentarer » - Skrevet fredag 1. mai , 2015 kl. 03:09

Hei, dette er en liten sniktitt inn i våre liv med kreft, jeg føler sterkt for å dele litt fra våre liv fordi det for oss har vært nærmest umulig å finne noen like, så tenker jeg at det vill komme andre som vil lete og vil trenge svar like mye som vi har søkt og trengt svar. Vi er her, og vi vil gjerne at andre tar kontakt. <3 kjærlighet multipliseres når den blir delt! Her kommer litt av vår historie:

Vi er en ung familie, med mine og dine barn. Vi er i de beste av våre 30 år. Vi har ennå små barn. Vi er Nylig etablerte og lever fortsatt på luft og kjærlighet. Og mannen min har kreft. På sensommeren/ tidlig høst 2014 startet symptomene å presentere seg som plutselige smerteanfall, som helsearbeider gikk tankene umiddelbart på syreproblemer. Legen anbefalte syrenøytraliserende, men ikke noe hjalp på. Etter to lange tunge måneder med magesmerter fikk vi telefon fra legekontoret på ettermiddgen, det var kommet svar på CT. Det var en ukjent masse i bukspyttkjertelen og flere flekker i leveren. Han ble innlagt påfølgende morgen. Like før jul ble våre liv snudd opp ned. Min kjære, fikk diagnosen bukspyttkjertelkreft, med omfattende spredning til leveren. Familie og venner gikk fra pepperkakebaking og juleforberedelser til en forferdelig kaotisk periode. Hele vår sfære ble endret på knappe dager. Det gikk 8 dager fra vi fikk beskjeden på biopsien om at min kjære er uhelbredelig syk til vi satt og ventet på at første dråpene cellegift rant igjennom hans årer.

Jeg kjente en enorm frykt for denne ukjente substansen som tikket gjennom to pumper og inn i kroppen hans. Jeg kan ikke finne ordene som beskriver alt jeg følte og tenkte de første timene. Vi hadde mange forestillinger om hvordan cellegiftbehandling var, ventet oppkast, kvalme og hårtap og vi har vært der og men det var ikke slik det startet. Min kjære kjempet seg igjennom smerter og cellegift. Kjempet med alt han hadde og har av livsmot. Som far og stefar til fem gutter, nygift og nylig kjøpt hus. Alt skulle liksom gå bedre for oss nå.

 

Livet gikk fra et lykkelig, travelt og aktivt småbarns- liv med et travelt yrkesliv til å være preget av sykehus, leger, sykepleiere, morfin, cellegift og kvalmestillende. Og den store rosa elefanten føles som om den har satt seg ned på brystet mitt og prøver likevel å gjemme seg. Den innehar alle navn på den vi ikke tør snakke om, om alt det vi frykter og det vi er så redde for å møte, selv om vi alle engang skal.

1rosa

 

Livet er så inderlig skjørt når man møter en kreftsykdom, det er liksom noe man får på sine eldre dager… Man bekymrer seg for alt, for barna, for svigermor, for økonomien, for bilen, for hunden, for takrenna, for venner, for naboen … ja nærmest alt. Og jeg opplever det som om kroppen har gått i «fixe-modus», en måte å takle ting på, å ordne opp i alle ting, bare ikke ens egne. Jeg fikk plutselig energi til å gjøre alt mulig rart, som å rydde i skuffene og boden, fikse opp sykkelen jeg ikke har brukt på to år, ommøblere rommene til barna, ja alt som kunne fikses så var jeg der. Tiden går, annenhver uke med cellegift og annenhver uten, kalenderen fylt med legetimer og avtaler som aldri før.

Så kom tiden for de nye CT bildene etter 4 kurer, de viste fremragende resultat. I oss alle tente et lite lys, ja kanskje, kanskje kan han overleve dette? kan han kjempe seg frisk? Vi håper og tenker og drømmer om alt vi skal gjøre når vi kommer videre, når denne fasen i livet er over. Nye 4 cellegiftkurer kommer og går uten at vi knapt merker til hvordan ukene flyr forbi. Så er det ny CT, vi håper på fortsatt gode resultater, men sammen med legene på møtet var den der rosa elefanten vi hadde satt oss oppå en liten stakket stund hvor alt egentlig gikk så bra. Jeg hørte knapt hva legene sa, fordi den rosa elefanten har vist lært seg nye triks jeg ikke kjente til. Der var ikke noen tilbakegang, men det er visst vanlig at det først går tilbake, det er et tegn på at sykdommen er stabil.

 

 

Annonser

Kommentarer

  1. crazymaya sier:

    bra nettside rosa elefant

  2. Anita Andersen Strøm sier:

    Så fint at du deler tankene dine, selvom det er sterkt å lese. Ønsker dere alt mulig godt!

  3. Tonemor sier:

    Takk at du deler. Utrolig sterkt å lese. Stikker stadig innom bloggen. Du er tøffere enn toget.
    Varm hilsen fra medvandrer.

  4. Miriam sier:

    Hei.
    Jeg fikk diagnosen adenokarsinom på pankreas i august 2015, men pga at det ikke var fjernspredning, fikk jeg i siste liten en whipple. Har nå hatt 6mnd adjuvant kjemoterapi og venter på svarene fra siste CT. Dette er en GRUSOM sykdom. Ta gjerne kontakt og kikk innom bloggen som jeg i det siste ikke har hatt overskudd til å oppdatere. Stor klem til dere-jeg verbal alt for godt hva den sjokkbeskjeden betyr:'(!
    <3. <3 <3
    Miriam

  5. Miriam sier:

    Verbal=vet ALT.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Hjemmeside, Nettbutikk og web design fra Lykke Media AS | Server fra PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.