Jeg fikk forespørsel fra en av barna, så derfor tenkte jeg jeg skulle kort si litt om hva jeg mener med «den Rosa elefanten».

Har du noen gang prøvd å ikke tenke på en rosa elefant? hvordan går det?

Har du noen gang kommet inn i et rom og kjent at her er det noe, men du kan ikke beskrive det?

Har du noen gang kjent på følelsen av noe stort og tungt mellom mennesker som ikke forsvinner, og som er forferdelig vanskelig å snakke om? som er så stort at du klarer ikke tenke på annet?

For meg er kreften og døden en stor rosa elefant. Noe jeg ennå ikke er klar til å forholde meg til, men som er her og blir her. Den tar opp tankene natt og dag. og jeg ville gitt hva som helst for å få den bort. <3